En av de minste stjernebildene på den nordlige halvkule er Berenikes hår (Coma Berenices). Kun tre stjerner - α, β and γ Coma Berenices – utgjør stjernebildet (strektegningen) slik vi kjenner det. Til tross for den beskjedne størrelsen, er det flere fascinerende objekter astronomer kan utforske i Berenikes hår: Så mye som 8 Messierobjekter ligger nemlig i stjernebildet. Om våren ligger stjernebildet fint til i sør og relativt høyt over horisonten, mer enn halvveis opp mot zenit.
Illustrasjon 1. Stjernehimmelen mot sør, sett midt i April kl. 11 om kvelden.
Mytologi
Egyptiske provinsen Kyrene, som levde i det 21. århundre f.kr.. Dronning Berenike ofret en hårlokk til Afrodites tempel, i et forsøk på å oppnå seier i en pågående krig. Hårlokkene forsvant siden fra tempelet, og det var matematikeren og astronomen Konon fra Samos som forklarte at hårlokken hennes var blitt løftet opp og plassert blant stjernene. Med litt fantasi er det som regel mulig å gjette hvordan stjernebildene har fått sine navn. Med Berenikes hår er det derimot ikke så åpenbart. Samtidig antar vi at stjernebildet var langt mer iøynefallende for 2200 år siden, sett fra Nord-Afrika, enn den er i dag sett fra de Nordiske landene.
Stjerner
Diademet – α Comae Berenices – stjernen nederst til venstre i stjernebildet (se stjernekartet) er underlig nok den nest sterkeste stjernen av de tre (normalt blir den sterkeste stjernen kalt «α», eller «alpha», etterfulgt av det latinske navnet på stjernebildet). Den har størrelsesklasse (lysstyrke) 4,32, som gjør den til en av de svakeste stjernene som det er mulig å se med det blotte øyet. Fra byer og andre sterkt belyste steder, er det nødvendig å bruke et teleskop eller en kikkert for å i det hele tatt kunne legge merke til den. Stjernen ligger 63 lysår unna vårt solsystem.
Illustrasjon 2. Berenikes hår med flere deep-sky objekter. Ønsker du å observere de selv, finner du et større stjernekart helt til sist i denne utgaven av Astroinfo.
β Coma Berenices er den midtre stjernen og den sterkeste av de tre, med en størrelsesklasse på 4,3. Den er en dvergstjerne og ligger kun 29,8 lysår unna oss.
γ Coma Berenices er en rød kjempe som ligger hele 170 lysår unna oss og har en størrelsesklasse på 4,35.
Oppsummert legger vi merke til at alle de tre stjernene er relativt lyssvake og omtrent like sterke. Avstanden mellom stjernene (henholdsvis α - β Coma Berenices og β - γ Coma Berenices), sett på vår stjernehimmel, er ca. 10 grader. En enkel måte å finne ut hva som tilsvarer 10 grader på stjernehimmelen, er å holde en knyttet neve opp mot himmelen på strak arm. Da er bredden på knyttneven (målt over knokene) ca. 10 grader.
Deep-sky objekter
Takket være alle deep-sky objektene, er Berenikes hår blitt et populært stjernebilde for amatørastronomer. Hele 8 av de 110 galaksene, tåkene og stjernehopene vi finner i Messierkatalogen, ligger der. I tillegg ligger Berenikes hår like ved stjernebildet Jomfruen (Virgo), hvor vi finner enda flere galakser i den spektakulære Virgohopen.
Virgohopen
Galakser er normalt samlet i galaksehoper, som holdes sammen av deres gjensidige tyngdekraft. Vår egen galakse, Melkeveien, er en del av Den lokale hopen, som består av et 50-talls galakser (blant annet Andromedagalaksen). Virgohopen er mye større og består av mellom 1300 og 2000 galakser. Begge disse galaksehopene er igjen del av en enda større gruppe, en superhop, som vi kaller Virgosuperhopen. Navnet har den fått både fordi Virgohopen er den største av galaksehopene i, og fordi den ligger nær sentrum av superhopen. Totalt består superhopen av ca. 10 000 galakser. Til sammenligning inneholder det synlige universet flere millioner superhoper, så universet er stort…
Heldigvis ligger vårt solsystem godt til i vår egen galakse slik at vi kan se flere av galaksene i Berenikes hår og Virgohopen. I det andre stjernekartet i denne artikkelen, hvor du kan se et nærbilde av Berenikes hår, finner du også noen av galaksene fra Virgohopen nederst til høyre. Kun de galaksene som er ført opp i Messierkatalogen er markert. Et lite utvalg av disse, som er fine å se med teleskop, er beskrevet under.
M85 – Elliptisk galakse
Den elliptiske galaksen M85 ligger lengst nord-vest av alle galaksene i Virgohopen, og som du kan se i stjernekartet, ligger den diagonalt ned til høyre i forhold til β Coma Berenices. Galaksen har størrelsesklasse 10, og siden den er elliptisk (som vil si ingen spiralstruktur), er det lett å tro at denne er en hvilken som helst stjerne sett gjennom mindre teleskoper. Med større teleskoper er det fint mulig å se dens utstrekning og skilne den fra andre objekter. Forskerne tror at den har fått sin elliptiske form etter en kollisjon med en annen galakse, og at den har et svart hull i sitt midtre. Avstanden denne har fra oss er ca. 60 millioner lysår.
M100 - Spiralgalakse
Like nedenfor M85 er den store, vakre og meget typiske spiralgalaksen M100. Den er en av de lyssterkeste og største galaksene i Virgohopen og ligger omtrent 55 millioner lysår unna oss.
Bilde 3. M100 – spiralgalakse. Foto: ESO.
M53 - Kuleformet stjernehop
Den kuleformede stjernehopen M53 er lyssterk og dermed relativt lett å finne med en kikkert eller et mindre teleskop. Som vist i kartet, ligger den ca. 1 grad nordvest for α Coma Berenices. Stjernehopen har størrelsesklasse 8,33, som tilsier at den vil se ut som en utsmørt flekk av grått/hvitt lys sett gjennom en kikkert eller et mindre teleskop. Denne stjernehopen, som deep-sky objekter flest og spesielt de kuleformede stjernehopene, vil vise frem enda flere detaljer om du studerer den gjennom et større teleskop. Med teleskoper som har 15cm lysåpning eller mer (f.eks. Nexstar 6SE eller Nexstar 8SE) og stor forstørrelse (2-300x), vil du kunne se tusenvis av stjerner glitre mot deg som små juveler.
Bilde 4. M53 – kuleformet stjernehop. Foto: ESA / Hubble & NASA
M64 -Blått øye-galaksen
Om du trekker en rett linje mellom stjernene α and γ Coma Berenices, finner du to større galakser; M64 og NGC 4565, hvor M64 ligger tettest på α og NGC 4565 tettest på β Coma Berenices.
M64 er en galakse med et spektakulært utseende; sett gjennom et større teleskop kan du se et stort, område dekket av mørkt støv, som skjuler de sentrale områdene av galaksen. Støvet får også galaksen til å se ut som et øye, som også er grunne til at galaksen har fått sitt særgne navn. Galaksen er også kjent som «det onde øyet» (Evil Eye Galaxy).
Takket være den høye lysstyrken til denne galaksen (størrelsesklasse 9,36), er den mulig å se med alle størrelser kikkerter og teleskoper. Det viktigste du må ta hensyn til, om du ønsker å observere denne, er å være ute en mørk natt, uten strølys fra omkringliggende bygg og anlegg, og med minst mulig lys fra månen. Og som med de fleste deep-sky objektene, jo større teleskop du har, desto flere detaljer vil komme til syne.
Bilde 5. M64 – Blått øye-galaksen – en spiralgalakse i Berenikes hår. Foto: NASA / Hubble.
Ved første øyekast kan M64 se ut som en klassisk roterende spiralgalakse, med armer som roterer sakte rundt kjernen. Til alles forundring, fant forskerne ut på 1990-tallet at selv om stjernene oppfører seg slik de ser ut til, så roterer støvskyen motsatt vei. I bildet som er tatt med Hubble-teleskopet, ser vi store mengder av unge blå stjerner som nylig er dannet ut av den mørke støvskyen. De lyserosa områdene er gasskyer (stjernefødselståker) som lyser selv, takket være intens UV-stråling fra de nyfødte stjernene. Hobbyastronomer som bor på en planet i de ytre kantene av denne galaksen, har antageligvis en ganske spennende stjernehimmel å utforske.
Skrevet av Claes Tunälv.
Oversatt til norsk av Vegard Lundby Rekaa.