Det fjerneste objektet på stjernehimmelen som det er mulig å se med det blotte øyet, er Triangelgalaksen og ligger i stjernebildet Triangelet. Den er på vei mot oss i en rasende fart: 100 000km/t (100 ganger raskere enn et jetfly). Men ta det helt med ro, det tar 6 milliarder år før den er framme hos oss. Og forresten har Melkeveien og Andromedagalaksen kollidert lenge før …
Triangelgalaksen M33 er den tredje største (av drøyt 50) galakser i den Lokale hopen, kun slått i størrelse av Melkeveien og Andromedagalaksen. M33 er 3,2 millioner lysår unna og beveger seg raskt mot oss. Galaksen er også kjent for å være det fjerneste objektet som det er mulig å se med det blotte øyet. Foto: ESO.
Melkeveien (vår egen galakse), Andromedagalaksen og Triangelgalaksen er de tre største galaksene i den Lokale hopen, som består av omtrent 50 galakser tilsammen. Disse galaksenes skjebner er tett knyttet sammen, for om drøyt 4 milliarder år regner astronomene med at Melkeveien og Andromedagalaksen har begynt å kollidere, og etter ytterligere 2 milliarder år har de dannet en ny, elliptisk galakse.
Akkurat hvordan Triangelgalaksen kommer til å oppføre seg da vet vi ikke, men med data fra Hubbleteleskopet og ESA’s romteleskop Gaia, tror astronomene at Triangelgalaksen allerede er på vei inn i en omløpsbane rundt Andromedagalaksen. Det er mulig den etter hvert også vil krasje med den nye elliptiske Melkeveien-Andromeda-galaksen. Den som lever, får se.
Kan ses med det blotte øyet
Triangelgalaksen er den tredje største galaksen i den Lokale hopen og ligger godt synlig til i den nordlige delen av stjernehimmelen. I februar finner man den mot vest, halvvegs opp (40°) på himmelen ved 20-tiden på kvelden (se stjernekartet lenger ned).
Med unge øyne og på en plass langt vekk fra storbyens lys, kan man en stjerneklar natt se Triangelgalaksen med det blotte øyet! Dette gjør den til det fjerneste, permanente objektet som kan ses med det blotte øyet fra Jorden. Den er av størrelsesklasse 5,7 og har en utstrekning på 1,2° * 0,7° på himmelen. Månen er til sammenligning ca. 0,5° i diameter. Galaksen er lysere i midten, så for det blotte øyet, oppleves dens utstrekningen mindre enn månens.
Galaksen ble observert første gang på midten av 1600-tallet og ble «gjenoppdaget» av Charles Messier i 1864, som ga den nummeret 33 i hans katalog over «ikke-kometer». Derfor kaller vi den M33 i dag og det er under denne betegnelsen at den er å finne i stjernekart og amatørteleskopenes programvare.
Triangelgalaksen i en prismekikkert
Triangelgalaksen kan enkelt ses gjennom en vanlig prismekikkert, om forutsetningene er gode. Som med de fleste deep-sky objekter, trengs det en mørk nattehimmel, fri fra strølys og disig luft. Om himmelen i seg selv er uklar, forsvinner dette objektet i tåken. Jo større kikkert og forstørrelse du har, desto mer vil du kunne se av denne galaksen.
Galaksen er så langt vekk at det ikke er mulig å skilne individuelle stjerner. Med en prismekikkert, vil den fremtre som en liten «tåkedott», muligens med spisser ut mot siden der hvor spiralarmene strekker seg utover. Men fortvil ikke; du har sett noe 99,99% av verdens befolkning aldri kommer til å se: En gigantisk galakse, hele 60 000 lysår i diameter og med rundt 40 milliarder stjerner. Og den er på vei mot oss i en rasende fart!
Triangelgalaxen i ett teleskop
Selv med nybegynnerteleskop, f.eks. et Celestron Astromaster 130 EQ, og et okular som gir ca. 100x forstørrelse, kan spiralarmene til galaksen ses tydelig. Men akkurat som en prismekikkert, kreves det en helt mørk nattehimmel uten lysforurensning.
Som amatørastronom ved du nok allerede, at selv ikke med det største teleskopet kan du se detaljer på høyde med som gjengis i fotografier. Et kamera kan samle lys i flere timer for å få fram detaljer i galakser og gasskyer (nebula). Våre øyne vil – uansett hvor stort vi kan gjøre det med speil eller et objektiv – ikke rekke å samle lys i mer enn en brøkdel av et sekund.
For å gi en realistisk gjengivelse av hva det er mulig å se med øyet gjennom et teleskop, er det noen som tegner det de ser. I lenken under kan du se hvordan en erfaren amatørastronom tegnet hvordan Triangelgalaksen ser ut gjennom et 130mm Newtonteleskop: Teckning av Triangelnebulosan visuellt i ett 130mm teleskop.
Triangelgalaksen M33 ligger høyt over horisonten ved 20-tiden på kvelden. For å finne M33, gå ut ifra stjernen Mirach i Andromeda. I en håndholdt prismekikkert med stort synsfelt, kan du se M33 lengst til venstre i synsfeltet, med Mirach til høyre. Kart: Stellarium
Å finne Triangelgalaksen på nattehimmelen i februar
Triangelgalaksen M33 ligger høyt over horisonten (40 grader) i februar, ved 20-tiden på kvelden, sett fra Nord-Europa. En stjerneklar natt, skjermet for forstyrrende lys, er det mulig å se den med det blotte øyet. Den enkleste måten å «stjernehoppe» seg fram til M33 er å gå ut ifra den lyssterke dobbeltstjernen Mirach i stjernebildet Andromeda (se kart). Ta sikte mot et punkt 7 grader til venstre for Mirach. I en håndholdt kikkert med stort synsfelt, kan du se M33 lengst til venstre i synsfeltet, med Mirach til høyre.
Text: Claes Tunälv
Oversettelse til norsk: Vegard Lundby Rekaa