Stjernebildet Andromeda har gitt navn til vår store nabogalakse, Andromedagalaksen, til tross for at stjernebildet er relativt ukjent i forhold til sin mer kjente nabo, stjernebildet Pegasus. Litt av samme grunn er det ganske vanlig å sikte seg frem til Andromedagalaksen fra nettopp Pegasus.
Andromedagalaksen er et av de meste populære objektene på den nordlige halvkule, i tillegg til Månen og planetene. Når Charles Messier lagde sin berømte katalog over objekter som ikke skulle forveksles med kometer, var Andromeda den 31. på listen, og blir ofte bare omtalt som M31. Andromeda-galaksen (M31) er vår nærmeste store galaksenabo, og sees på av flere som vår søstergalakse. Med sine 1000 milliarder stjerner(!) er den mer en dobbelt så stor som vår galakse, Melkeveien, så det passer i så fall å kalle den vår storesøster.
M31 fotografert med romteleskopet Galex (Galaxy Evolution Explorer) (Foto: NASA/JPL-Caltech)
Forskning har vist at det er ca. 2,5 millioner lysår mellom Melkeveien og Andromedagalaksen. Det betyr at når vi ser galaksen, ser vi slik den så ut for 2,5 millioner år siden. Det kan høres mye ut, men sammenlignet galaksenes diameter (som er hhv. 220 000 lysår og 100 000 lysår), er ikke avstanden så stor. Spektralanalyser gjort av Andromedagalaksen viser oss at vi er på kollisjonskurs med den, og at de vil kollidere om 4-5 milliarder år. Utfallet av en slik kollisjon er mest sannsynlig at de smelter sammen til en stor elliptisk galakse.
Dens enorme størrelse og relative nærhet til oss, gjør det naturlig å tro at den er et storslagent og lyssterkt objekt på himmelen. Det kreves allikevel gode og mørke forhold for å kunne se den med det blotte øyet, men er man på en mørk plass og vet hvor man skal lete, er det mulig å få øye på den uten store anstrengelser. Det enkleste er å ta utgangspunkt i ”kvadraten” i stjernebildet Pegasus. Kvadraten består i realiteten av tre stjerner som tilhører Pegasus (Alfa, Beta og Gamma) og én stjerne som tilhører stjernebildet Andromeda (Alfa).
Med utgangspunkt i Alfa Andromeda (som er stjernen øverst til venstre), lar du blikket hoppe to stjerner mot venstre, deretter to stjerner rett opp. Andromeda-galaksen ligger like til høyre for den siste stjernen.
Andromedagalaksen ligger i stjernebildet Andromeda og kan sees i øst ved 18-tiden i november. (Stellarium, skjermdump).
Med det blotte øyet, ser man bare en svak sky. Det kan være lurt å se etter den i sidesynet, da øynene lettere kan se svake lys på denne måten. Dette er fordi de lysfølsomme stavene i netthinnen ligger til siden for den gule flekken på netthinnen, mens den gule flekken selv består av mest tapper.
Selv med en vanlig turkikkert, er Andromedagalaksen et flott skue. Man ser den da som en lyssvak ellipse med en noe lysere kjerne.
Sett gjennom en fuglekikkert eller et mindre teleskop fremstår galaksen enda større. Dens tilsynelatende diameter på himmelen måles til ca. 3 grader, som er hele 6 ganger så bred som månen. I de fleste teleskoper med standard okular er galaksen derfor så stor at man ikke får plass til hele i synsfeltet.
Andromedagalaksens satellittgalakser
Av Andromedagalaksens tyvetalls satellittgalakser, er to av de så store at de har fått sine egne nummer i Messier-katalogen, nr. 32 og 110. Messier 32 (M32) er en dverggalakse som i hovedsak består av eldre stjerner. Astronomene tror at den kan ha vært en større galakse, hvor hele det sentrale området av galaksen har blitt slukt av Andromedagalaksen. Messier 110 (M110) er også en dverggalakse, hvor det ble observert hele to novaer for noen år siden, i 1999 og 2002.
M110 kan være vanskelig å få øye på og er noe svakere enn M32. M32 er mindre, ligger på motsatt side av M31 i forhold til M110, og har lysstyrke (magnitude) 8. Den er mer konsentrert enn M110 og er derfor lettere å få øye på. På bildet på forrige side ser vi M110 til høyre for midten av M31. M32 er det lyssterke, blåaktige objektet til venstre, ”klokken 8” i forhold til M31 sin kjerne. Å finne disse galaksene kan være en underholdende utfordring for hobbyastronomer når man føler at man har sett M31 mange nok ganger.
Claes Tunälv. Oversettelse til norsk av Vegard Lundby Rekaa
Den enkleste måten å finne Andromedagalaksen på er å ta utgangspunkt i den store kvadraten som utgjør Pegasus, og så la blikket hoppe to stjerner til venstre for den øvre/venstre stjernen, deretter to stjerner rett opp. Kart: Stellarium.