Herkules er et stjernebilde det er lett å kjenne igjen, som er lett å få øye på mot vest nå om høsten. Stjernebildet har fått navnet sitt fra den romerske guden Herkules, og det er ikke vanskelig å se for seg hvordan strektegningen forestiller den sterke guden med en treklubbe i hånden.
For oss amatørastronomer er Herkules best kjent for den vakre, kuleformede stjernehopen M13. I denne utgaven av AstroInfo, viser vi hvordan du kan lete deg frem til denne og to andre stjernehoper i Herkules med stjernekikkert.
Kuleformede stjernehoper er fascinerende objekter! De er store ansamlinger av stjerner som ble dannet samtidig som vær egen galakse, Melkeveien, for ca. 10 milliarder år siden. Størrelsen deres varierer mellom ti og et par hundre lysår i diameter, og de kan bestå av opptil en million stjerner. De fleste objektene i Melkeveien som vi kan observere med teleskop ligger i galaksens spiralskive. Det uvanlige med de kuleformede stjernehopene er at de ligger i en slags halo i og rundt galaksen, noe titalls tusen lysår vekk fra galaksens normale form.
Den tette ansamlingen av stjerner, gjør stjernehopene lyssterke, og tross deres store avstand til oss kan vi se flere med et vanlig teleskop. Det finnes ca. 150 kuleformede
stjernehoper i Melkeveien, og noen titalls av disse igjen kan observeres med et mindre teleskop fra vår del av jorden.
De tre kuleformede stjernehopene i Herkules (M13, M92 og NGC 6229) er markert i oversiktskartet lengst ned på denne siden. Kartet er sentrert på Herkules, og viser hvordan stjernebildet står omtrent i åttetiden om kvelden i oktober. Herkules ligger da ca. 30 grader over horisonten. I november kan den observeres så tidlig som ved 18-tiden på kvelden, da også mot vest men omtrent halvveis mot Zenit (45 grader over horisonten).
Messier 13 (M13) kan sees med alle typer kikkert og teleskop. Den er faktisk så lyssterk at et ungt menneske med fullgodt syn kan se stjernehopen med det blotte øyet! Magnituden (lysstyrken) er 5,8, og det er omtrent der grensen går for hva det er mulig å se uten hjelpemidler. Som vanlig gjelder også regelen at jo lenger vekk fra steder med mye strølys du befinner deg, desto bedre kan de lyssvake objektene observeres.
M92 er en litt svakere stjernehop (Magnitude 6,3), har en klarere kjerne, men svakere ytre. Til tross for at den er en av de lyseste stjernehopene på den nordlige halvkule, blir den ofte forbigått av amatørastronomer, siden den ligger så nær den mer kjente M13.
Stjernebildet Herkules ligger mot vest på høstkveldene sett fra Nord-Europa, og er enkel å kjenne igjen. I Herkules finnes det tre kuleformede stjernehoper, som du kan se med en større kikkert eller et mindre teleskop. Bildet er laget med Stellarium
Både M13 og M92 kan enkelt sees med en vanlig fuglekikkert en mørk og klar natt. De vil da se ut som to diffuse flekker mot den mørke himmelen.
Sett gjennom større teleskoper, kommer disse stjernehopene enda bedre til syne. Jo større brennvidde, jo større forstørrelse vil du få. Den beste synsopplevelsen vil du få med et teleskop som har 6 tommer i lysåpning eller mer. Da er det har du fortsatt et klart og skarpt bilde med 100x forstørrelse, slik at du kan se stjernehopen som en samling adskilte stjerner, fremfor en diffus sky, slik som bildet til høyre. Spesielt M13 forvandles til en myriade av gnistrende stjerner.
Den tredje stjernehopen i Herkules er NGC 6229, og denne er betydelig mer lyssvak enn M13 og M92. Magnituden er på kun 9,4, som betyr at du må ha et større teleskop for å overhodet kunne se den. NGC 6229 inneholder to ulike generasjoner stjerner, som har fått flere forskere til å tro at stjernehopen kan være en rest av en sfærisk dverggalakse.
For deg som planlegger å observere de kuleformede stjernehopene i høst, anbefaler vi å lese mer om disse og andre stjernehoper på forhånd. Jo mer man kjenner til de, desto større blir opplevelsen av å se de selv. Et godt sted å starte er den engelske utgaven av Wikipedia, hvor du kan søke på «globular clusters».
Bruk gjerne et planetarieprogram til å skrive ut detaljerte kart, så du er sikker på at du finner stjerne-hopene på himmelen.
Den kuleformede stjernehopen M13 i Herkules er enkel å finne, selv med en mindre turkikkert. Den inneholder rundt en million stjerner. Med et litt større teleskop og stor forstørrelse, er det mulig å få øye på flere enkeltstjerner i hopen. Foto: Sid Leach/Adam Block/Mount Lemmon SkyCenter.