I mai ba Focus Nordic meg om å skrive en artikkel om meg selv og min fotografering, samt noen bilder. Jeg er 32 år gammel og jeg kan fortsatt ikke si nei til ting jeg ikke kan gjøre! Jeg sa naturligvis ja, ikke noe problem i det hele tatt!
Barna mine har ferie. Jeg har fire av de små trengende vesener som kontinuerlig kjeder seg. De to guttene mine på fire og seks år hopper på sofaen. De har to søstre som nesten er tenåringer og som jeg ikke kan se akkurat nå, men jeg innser at en av plantene mine trenger vanning, så jeg reiser meg og gjør det. Jeg vet at jeg kommer til å bli distrahert mye både av barna mine og meg selv. Jeg har ADHD, er mor til fire, er fallskjermhopper og elsker fotografering. Synes du ikke det er en morsom kombinasjon?!
Artikkelen: I juli bestemte jeg meg for å prøve for tjuende gang, og faktisk få det gjort i slutten av august!
Som fotograf anser jeg meg selv som en visuell person. Jeg får plutselig en idé i hodet mitt og prøver deretter å finne ut hvordan, hvor, hvilket utstyr, med hvem, når? Jeg lager en plan! Men når du fotograferer ekstremsport, spesielt kajakkpadling der du bare har noen få alternativer til beliggenhet og stedene ikke alltid er tilgjengelige, så får du bare det du får. Noen ganger føles det som om jeg treffer jackpot, andre ganger er det bare ‘ehh’... Jeg har flere idéer i hodet enn jeg har klart å få på bilder, men jeg er tålmodig, det må jeg være.
Når jeg tenker tilbake i tid, husker jeg alltid de øyeblikkene med kameraet. Jeg husker den rare spenningen jeg fikk hver gang jeg fikk lov til å ha det med meg på skoleturer. Men mitt første minne går tilbake til et sted mellom 1993-1994. Jeg fant en gammel ødelagt analog hos besteforeldrene mine som var sølvfarget. Jeg lekte med den og lot som om jeg tok bilder hele tiden. Det gjorde jeg til bestefar kastet den fordi den var ødelagt. Etterpå fikk jeg is. På skolen likte jeg å ta bilder, men jeg ble aldri med i en fotogruppe. Jeg sa til meg selv at de var teite, men sannheten er at jeg var for redd til å bli med. Jeg tok bilder av noen av vennene mine og litt natur.
Senere tok jeg bilder av egne barn, makroer, litt landskap, elvelandskap og nattlandskap. Og så begynte jeg med betalte jobber som familiebilder, babyer, noen få konfirmasjoner og bryllup. Så la jeg til en drone! Jeg ville gå for stort eller ingenting. Jeg kjøpte en DJI Inspire og krasjet den i treet. Den traff en stein og falt ned i elva. Jeg solgte det som var igjen av den og fikk en ny kjøligere, svart utgave. Dessverre mistet jeg kontrollen over den på tredje flyturen jeg hadde med den og den fløy mot en stor fjellvegg. Den ble sittende fast på toppen av en høy tynn bjørk og gikk fortsatt i full fart. Et øyeblikk vurderte jeg å kutte ned treet, men i stedet klatret jeg opp, ripte meg opp og fikk jeg kutt i armen. Jeg hadde arr i flere år før de bleknet. Dronen var inne for reparasjon og service i 6 måneder før de klarte å oppdatere GPS. Jeg solgt den. Nå har jeg Mavic 2 pro.
I 2018 flyttet jeg til Voss. Og jeg måtte selvfølgelig lære meg slalåmski. Så jeg dro til feriestedet, lånte ski og spurte hvor jeg skulle dra, for jeg hadde aldri gjort det før. Fyren pekte mot barneområdet og jeg lo, ikke snakk om at jeg skulle dit! Jeg gikk rett til topps! Det tok meg en time eller to, men jeg kom ned, skadet og skuffet. Jeg glemte å finne ut hvordan jeg skulle stoppe på forhånd. Så jeg dro rett hjem til YouTube og la til stopp og svinging til ferdighetene mine. Andre gang lyktes jeg.
Like etter gikk jeg på ski og fotograferte. Jeg fikk en merkelig, lykkelig følelse etter hvert bilde. Det tok ikke lang tid før jeg var avhengig og ønsket mer! Jeg hadde en 5D mk2 og 85 mm portrettobjektiv. Så jeg måtte fokusere manuelt. Men jeg byttet kameraer og objektiver noen ganger, til jeg endte opp med 1DX og 70-200 mm. Det er fortsatt yndlingskombinasjonen min.
Tidlig morgen på et feriested med Cato Lægreid. Noen ganger er det enkle det beste!
Canon EOS 7D II med Tamron 45mm f/1.8
1/2500sek, f/4, ISO 100
Cato Lægreid. Noen ganger er det ingen wow og du må gjøre det beste ut av det du har. I dette tilfellet elsket jeg frosne detaljer som ble dannet av vind i snøen og jeg brukte det i forgrunnen.
Canon EOS 7D Mark II med Samyang 14mm f/2.8 Fish eye
1/2500sek, f/5, ISO 100
Cato Lægreid. Igjen hard snø, men flakene fikk bildet til å se ganske kult ut, selv om jeg ikke gjorde noe med det før 2 år etter å ha tatt det. Moralsk sett bør du aldri slette bilder du ikke kan se potensialet i. Dine redigeringsevner og smak i fotografering vil bli bedre og endre seg med tiden!
Canon EOS 7D Mark II med Samyang 14mm f/2.8 Fish eye
1/3200sek, f/2.8, ISO 100
In summer 2019 I took a skydiving course. I photographed lots of landings and we did many sketchy shoots. Speed is the keyword, as every 20 minutes a new group is landing so it’s a perfect place to practice capturing fast moving subjects.
Since I skydive, I spend lots of time at Skydive Voss, either skydiving, just hanging out or shooting landings. Professional skydivers are really fun to shoot, and they are very keen to do sketchy stuff! And so am I! One of the most fun things I have shot was swooping (aka highspeed landings), with me laying on the ground and Nick Reyes swooping over me as low as possible! Closest shot was so close that he didn't fit on the frame with the ultra wide angle lens. I would never do it with someone I don't know and trust!
Tom Keelan. Dette var første gang jeg prøvde nærbilder med fallskjermhoppere. Siden alle kjenner meg godt og jeg kjenner dem, er det surrealistisk å ta bilder der. Det er som fallskjermhoppere som angriper meg ved å fly over og i nærheten. Men hvis du ikke er kjent i fallskjermsamfunn, er det viktig å bli kjent med regler for sikkerhet og fallskjermhoppere! Jeg lover at de elsker å bli fotografert!
Canon EOS 7D Mark II med Samyang 14mm f/2.8 Fish eye
1/800sek, f/2.8, ISO 100
Karsten Langeland. Noen ganger kjeder vi oss og når du kjeder deg, kommer de beste idéene. Røykbomber brukes vanligvis i fritt fall eller landing og festes til anklene. Jeg liker å tro at jeg var den første som la til røyk på et landingsfelt. Selvfølgelig trengte vi tillatelse på grunn av flytrafikken og piloten og andre fallskjermhoppere fikk vite om våre planer med røyk. Det var kun profesjonelle og erfarne fallskjermhoppere som jobber der fikk lov til å lande gjennom røyken.
Canon EOS 1DX med Tamron 70-200mm f/2.8
1/2500sek, 114mm, f/2.8, ISO 100
Etter at jeg flyttet til Raundalen på Voss, ved en av verdens beste kajakkelver, fikk jeg min første smak på å fotografere kajakkpadling og jeg ble avhengig.
Mitt første bilde var med Dag Sandvik som tok Sasha Vales Toledano og Mia Derdau med seg. Jeg var spent og veldig trygg på ferdighetene mine. Men alt gikk galt! Jeg mistet ett SD-kort med den bedre halvdelen av bildene og satt igjen med de dårlige. På den positive siden ble jeg nær venn med Sasha og vi arrangerte flere kajakkturer der jeg tok bilder! Dessverre flyttet hun tilbake til Frankrike.
Sasha Vales Doledano kjører en av de tre høyeste fossefallene på Voss, Nosebreaker. Navnet, som du kanskje forventer, kommer fra ødelagte og blødende neser etter å ha falt fra den.
Canon EOS 5D Mark III med Tamron 70-200mm f/2.8
1/3200sek, 144mm, f/2.8, ISO 100
Mathias De Ferrari Bøhme, Mjølfjell.
Canon EOS 1DX med Tamron 70-200mm f/2.8
1/1250sek, 74mm, f/3.2, ISO 100
Sasha Vales Doledano, Coffin drop. Dette er mitt første gode bilde av kajakkpadling.
Canon EOS 7D Mark II med Tamron 70-200mm f/2.8
1/2000sek, 123mm, f/2.8, ISO 100
Å fotografere kajakkpadling har blitt min favoritting å gjøre. Jeg tilbrakte mye tid ved elva, ble kjent med mange kajakkpadlere og ikke minst elven. Elven er aldri den samme som i går, vannstanden kan stige og falle i løpet av en time. Solens vinkel, ingen sol i det hele tatt eller regn gjør det utfordrende å finne et godt sted for et perfekt bilde. Noen ganger er det ingen muligheter til å velge i det hele tatt. Det vanskeligste er å løpe rundt, klatre opp og ned, skyve meg gjennom tykke busker, gå gjennom sumper og glemme at jeg spiser bær... Vel, det siste er faktisk ganske hyggelig!
Jeg vil fortsette med å fotografere andre ting, fordi det er en god måte å øve på bildevinkler, objektiver og samle nye idéer for å prøve på kajakkbilder.
I slutten av juni 2022 fotograferte jeg Extreme Kayak World Championship på Voss. Det er ikke det samme som når jeg planlegger fotoshoots, men jeg fikk noen bilder jeg var fornøyd med.
Adrian Mattern, RedBull-utøver spiller etter kvalifikasjoner til Extreme Kayaking World Championships 2022 på Voss.
Canon EOS 1DX med Tamron 70-200mm f/2.8
1/2500sek, 200mm, f/2.8, ISO 100
Fabian Tandler i semifinalen til Extreme Kayaking World Championships 2022 på Voss.
Canon EOS 1DX med Tamron 70-200mm f/2.8
1/2000sek, 200mm, f/2.8, ISO 100
Vanligvis får jeg mulighet til å ta bilder i 30 minutter til 1 time før vi møtes på stedet. Vi lager en rask plan om hvor vi skal ta bilder før alle er på elven. Derfra er det nesten ingen kommunikasjon og kajakkpadlernes eget "tegnspråk" benyttes. Det tok meg en god stund med mye feil og prøving, før jeg fant ut hva de prøvde å fortelle meg.
Milky Wave (surfebølge på elven) er et sjeldent syn, det kreves mye vann og varer kun en time eller to. Jeg hadde en sjanse i fjor og elsket resultatene selv om det regnet masse og var ganske mørkt.
Dag Sandvik leker/øver seg på Milky Wave.
Canon EOS 1DX med Tamron 70-200mm f/2.8
1/1250sek, 154mm, f/2.8, ISO 100
Julian Stocker. Også Milky Wave. Jeg er besatt av hvordan vannet klemmer ham på dette bildet. Mørke områder som vannet i seg selv eller steiner gjør bilder mer interessante og hyggelige å se på. Dette bildet ble tatt en regnfull kveld og det var ganske mørkt til å begynne med. Jeg brukte fortsatt ikke høyere ISO enn 200.
Canon EOS 1DX med Tamron 70-200mm f/2.8
1/1000sek, 200mm, f/2.8, ISO 200
17. mai 2021 (på selveste nasjonaldagen vår) ble jeg spurt om jeg kunne ta bilder av basehopping. Det var min første gang. Å vandre opp fjellet tidlig om morgenen i godt selskap og med mye latter er en opplevelse i seg selv. Jeg var nervøs der oppe og er redd for høyder, så det føltes som om jeg skulle gjøre mitt første basehopp i stedet for å fotografere. Jeg skalv da jeg var ferdig og hadde en veldig rask tur ned til tryggere overflate! Hvis du lurer på hvordan jeg kan fallskjermhoppe hvis jeg er redd for høyder, så er det liksom ikke samme følelse av høydene på 4000 m, det er som å se et bilde av Google Maps i vinden.
Basehoppere over en innsjø. 17. mai ble jeg bedt om å fotografere basehopp i Granvin. En innsjø gjør bildet veldig kunstnerisk/minimalistisk.
Canon EOS 5D Mark III med Tamron 70-200mm f/2.8
1/1000sek, 200mm, f/2.8, ISO 100
Ludvig Felix Lorentzen,17. mai, basehopp.
Canon EOS 5D Mark III med Tamron 70-200mm f/2.8
1/1000sek, 131mm, f/2.8, ISO 100
Å fotografere sport i aksjon og uplanlagt er en veldig givende måte å uttrykke meg selv på. Jeg føler spenning når jeg er på vei til en lokasjon. Når jeg tar bilder er jeg konsentrert og i stand til å tenke raskt, det føles nesten som adrenalinet går raskt gjennom kroppen min. Etter fotoseansen føler jeg meg avslappet og glad, spent på å se hva jeg fikk på storskjermen. Akkurat som fallskjermhopping, men det er mer min type ekstremsport.
Martin Vonheim og Dag Sandvik spurte meg om å bli med i januar. Etter å ha fotografert dem på Nosebreaker så jeg de store isblokkene. Det var et must å ta bildet!
Canon EOS 1DX med Tamron 70-200mm f/2.8
1/400sek, 200mm, f/2.8, ISO 400
Manu Vink Wackernagel brakk paddelen da han falt fra Nosebreaker. Det var et skummelt øyeblikk. Uten paddelen din er du hjelpeløs og fossen kan lett trekke deg under hvis du ikke kommer deg unna.
Canon EOS 5D Mark III med Tamron 70-200mm f/2.8
1/4000sek, 182mm, f/2.8, ISO 100
Canon EOS 7D Mark II med Tamron 70-200mm f/2.8
1/2000sek, 70mm, f/2.8, ISO 100
Canon EOS 7D Mark II med Samyang 14mm f/2.8
1/2500sek, 14mm, f/5, ISO 100
