Janne Amunét er en finsk regissør, filmfotograf og frilans kreativ leder med over femten års erfaring innen filmproduksjon og reklame. Han tar bilder av det meste med sine kameraer fra Olympus OM-systemet, og hans klienter spenner fra Porsche til OM Digital Solutions. Vi har nylig snakket med han, og hadde en prat om filmproduksjon og hvorfor han er så glad i Sirui Anamorphic Mars-serien.
Jeg innrømmer det. Jeg er litt av en objektiv-snobb.
Jeg elsker å bruke Hawks, Zeiss Super Speeds, Speed Panchros og sånt, men noen ganger kommer et objektiv som får meg til å tenke meg om når det gjelder snobberiet mitt. Et slikt objektiv, eller objektiver, er de nylig introduserte Sirui Mars Anamorphic 1.33x-objektivene. Den siste måneden har jeg hatt privilegiet å prøve kitet gjennom ekte globalt markedsføringsopptak som involverte studioscenarier, turer opp sveitsiske fjell og frostige morgener i finsk Lappland. Jeg vil si en rimelig komplett test.
MARS-objektivene ble annonsert den dagen jeg fikk grønt lys til å filme en global merkevarefilm for Olympus-kameraer, nå kjent som OM-SYSTEMET. Vi visste at vi ville gjøre løpende opptak i de sveitsiske alper, fotturer i vanskelig vær i Lappland, og ha en egen studioshoot. Allerede da visste vi at vi måtte visualisere Olympus lange arv og ønsket å gjøre anamorfisk opptak for å gi den klassiske high-end-følelsen.
Men hvordan? Vazen var ikke tilgjengelig, vi ville ikke ha større blender enn 1.33, og ingen produsent hadde linser som var brede nok til å fungere i Alpene. Men alt falt på plass, og noen samtaler senere ble jeg overrasket over Focus Nordics generøsitet som ga oss et kit med demoobjektiver som vi kunne filme med i nesten tre uker. Fantastisk.
Objektivet
Hvordan disse objektivene føles for meg? Et fantastisk kompromiss. Det er skarpe og gode objektiver, og når du åpner blenderen, er de fullspekket med karakter og har akkurat nok anamorf dybdeskarphet og reflekser til å gi brukeren en ekte anamorf opplevelse. Av en eller annen grunn viste vårt demokit kombinert med vår ND-filtrering en litt varm fargetone, men jeg hadde ikke noe imot det, siden det bidro til å oppnå vakre hudtoner selv i elendige opptaksforhold.
Til min overraskelse likte jeg også blitsen. I demokitet så de litt for blå og overdrevet ut. I praksis krevde objektivene et ganske kraftig lys for å få den ekstreme anamorfe refleksen. Dette gjorde det enkelt å ha kontroll over nivået av anamorfisk effekt som jeg ønsket å presentere i bildene, noe som gjør objektivkitet utrolig allsidig. Det eneste problemet var at solen viste seg omtrent fem ganger under filmingen, hvorav flertallet var på feil sted for opptaket, så jeg fikk ikke sjansen til å leke med refleksene under filmingen, kun i studio.
Brennvidden også spot on. Sammenlignet med Olympus sin stabilisering, fikk jeg smidige Steadicam-lignende kamerabevegelser på 24mm og fortsatt håndholdte bokeh-lignende nærbilder på 75mm. Jeg innrømmer at jeg ble utrolig glad i 24mm og 35mm-objektivene, så cirka 80% av produksjonen ble filmet med de to. Likevel kom 50mm og 75mm til nytte da vi ønsket å male med bokeh og komprimere bakgrunnen, eller ha nok rekkevidde til å filme et vilt dyr eller natur som var for langt unna for de to andre.
Lett konstruksjon
Og det aller beste? Hele produksjons-kitet mitt, turutstyr, klær og rekvisitter får plass i én ryggsekk! Det var første gang jeg har vært i stand til å bære alt produksjonsutstyret på ryggen, vandre opp et fjell, filme cinematisk anamorf, og ikke dø av utmattelse i prosessen. Alle som noen gang har løpt og filmet med et fullt rigget kinokamera med et anamorfisk kit, vet hvor utmattende det er. Du kan gjøre det en dag eller to, men prøv i ni dager over to uker, så vil det være fysisk umulig med mindre du har kroppen til Dwayne Johnson.
Mye for pengene
For meg skaper Sirui Mars et lite mirakel. Jeg prøver ikke å si at de tilsvarer Hawks eller Orions, men for mindre enn prisen på det billigste virkelig cinematiske anamorfe objektivet, kan jeg eie et helt kit med Mars-objektiver. Det er fantastisk, og i de rette hender produserer de flotte bilder som selv får en selverklært objektivsnobb som meg imponert. Dette er et anamorfisk objektiv som får plass i ryggsekken og som er snobberi på sitt beste.
