En kort introduksjon av meg
Hei! Jeg er Tomas. Jeg jobber i markedsavdelingen her hos Focus Nordic og har en genuin interesse for analoge bilder i selskapet. Jeg har faktisk gått så langt at jeg har en stor tatovering av min Rolleiflex, samt Kurbits på armen min. Det er kanskje galskap, men min Rolleiflex symboliserer min reise og interesse for fotografi, og Kurbits er tatovert siden jeg er fra regionen Dalarna som ligger i Midt-Sverige.
Analog fotografering er som en egen del av familien og jeg liker å prøve ulike typer bilder som landskap, natur, gater, makro osv. Jeg prøver også å teste egne grenser og lære noe nytt for å bli bedre på det. I det siste har jeg blitt mer og mer interessert i makrofotografering, noe som er vanskeligere enn jeg trodde, men veldig gøy når du endelig får et vellykket bilde. Noen dager har jeg også mot til å ta portretter.
Hvorfor jeg startet med analog fotografering
Jeg ønsket å prøve noe nytt og utvikle fotograf-egenskapene mine ytterligere. Å gå tilbake til røttene av fotografering, for å si det sånn. Jeg har også alltid elsket følelsen i analoge bilder. Når du sammenligner bilder som er tatt med et digitalt og et analogt kamera, vil du merke forskjellen. Kontrastene, fargetonene og den generelle følelsen i bildet er så forskjellig sammenlignet med bilder som er tatt med et digitalt kamera.
Jeg har en fin Rolleiflex T 3.5/75 med grått skinn, som er produsert i et begrenset antall, normalt sett en Rolleiflex i svart skinn. Jeg kjøpte den av en eldre mann og den kom i originalesken med bruksanvisning, deksel, stropp og filter. Alt er originalt og i god stand. Det var kun han og faren som hadde brukt det. Forsiktig. Så jeg var heldig. Jeg husker at han stilte veldig grundige spørsmålene da jeg snakket med ham. Han ønsket ikke å selge kameraet til noen som ikke verdsatte det, og på grunn av det, hadde han allerede sagt nei til flere potensielle kjøpere. Dette kameraet hadde betydd så mye for ham og det hadde vært en del av livet hans i så mange år. Nå kan jeg forstå det, fordi det er en del av meg.
Da jeg endelig fikk tak i dette flotte tyske håndverket følte jeg at det var noe som manglet. Jeg kjente ikke alle detaljene og følte at det ville være gøy å lære hele prosessen, fra å ta et bilde til å utvikle det og lage et par kopier for å henge det på veggen.
Alle veier fører til Roma
Eller i dette tilfellet, vil Firenze være mer riktig. Jeg begynte å se meg rundt på nettet etter kurs eller workshops hvor jeg kunne lære hele prosessen. Jeg fant noen kurs i Sverige, men ingen av dem føltes helt riktig for meg. Plutselig fant jeg en workshop i Firenze, Italia. Det var to fotografer, en fra USA og den andre fra Russland, som bodde i Firenze og hadde sitt eget mørkerom. Og kombinasjonen av disse to resulterte i en ukes lang workshop i analog fotografi og arbeid i mørkerom. Jeg tenkte på det et par dager og bestemte meg for å delta. Jeg hadde noen feriedager igjen og tenkte det ville være en god mulighet til å slå to fluer i en smekk.
Så reiste jeg til Firenze med min Rolleiflex og en veske fylt med filmruller og papir til mørkerommet. Jeg hadde en utrolig fin uke. Vi var seks deltakere i tillegg til de to kurslederne. Det var meg, en fra Tyskland, en fra Chile og tre fra USA. Det var kun én som var komplett nybegynner i analog fotografi, de andre hadde holdt på med dette i årevis og delte all sin kunnskap med meg.
Vi startet med det grunnleggende, noe som betydde at jeg måtte lære hvordan jeg lastet filmen inn i Paterson-tanken med lukkede øyne, slik at jeg visste hvordan jeg skulle gjøre det i mørkerommet senere. Etter det gikk vi ut i gatene i Firenze og fullførte et par ruller. Dagene etter gikk jeg rundt i Firenze og tok flere filmruller, før jeg kom tilbake til mørkerommet for å fremkalle rullene og lage kontaktark før jeg plukket ut de som skulle trykkes. Til slutt ble bildene analysert og diskutert med gruppen.
De opplevelsene jeg tok med meg fra denne uken, bortsett fra jobben i mørkerommet, er trolig at jeg lærte å se det store bildet og prøve å tenke utenfor boksen før jeg tok bilder. Og hvordan jeg kunne bruke mer effektive innstillinger på kameraet ved å se på omgivelsene, slik som hvilket lys og skygger som er tilgjengelig. Før dette stolte jeg på kameraets mulighet til å analysere motivet mer, men jeg fikk mer selvtillit til å gjøre det selv etterpå.
Ikke dra hjemmefra uten din beste venn
Jeg lærte på den harde måten! Dessverre tok jeg ikke med meg min Rolleiflex på min tur til Cuba. Bare tenk deg hvordan det vil føles å gå rundt i gatene i Havana, Trinidad, Sancti Spiritus og Viñales med det kameraet. Jeg har aldri savnet kameraet mitt så mye som på den turen. Jeg tok med meg det digitale kameraet, men det var ikke det samme, så ja, vi gjør alle feil.
Men det er viktig å lære av feilene du gjør, så da jeg dro til New York, hjembyen til Vibian Maier, var den selvsagt min beste reisevenn på hele turen.
Hva trenger du for å komme i gang med analog fotografering?
Analogt kamera
Er du en av de heldige som har arvet en av bestefars gamle 35mm kamera? Eller enda bedre... Et kamera i medium format som Rolleiflex, Mamiya eller en Pentax 6x7 (produsert veldig tung, men utrolig kul)? Ikke flaks med å arve et gammelt kamera? Ikke vær bekymret, det er ganske enkelt å finne et kamera på markedet. Sjekk f.eks. loppemarkeder, auksjons-nettsteder, privat eller i en fotobutikk som selger vintage kameraer.
Analog film
Nå som du har et fungerende analogt kamera, er det en ting til som mangler for at du kan bruke det. En filmrull. Eller flere.
Farge eller svart/hvit-bilder?
Det er et spørsmål som avhenger av personlig smak. Noen mennesker foretrekker å ta fargebilder og andre foretrekker dem i svart/hvit. Jeg vil si at jeg foretrekker begge deler og deretter bestemmer hvem av dem jeg skal bruke. Valget avhenger også av situasjonen og hvilket resultat du ønsker å oppnå.
Hvordan vet jeg når jeg skal gå for fargebilder eller svart/hvit?
Det kommer med erfaring. Du må prøve deg frem og se hvordan det blir. Hvis det er mye skygger og lys, ville jeg sannsynligvis brukt svart/hvit, slik som HP5, Tri-X, TMax eller XP2 Super, siden den vanligvis omfavner kontraster og skygger.
Når det gjelder farger, ville jeg gått for klassikere som Ektar eller Portra fra Kodak. Eller hvorfor ikke prøve Kodak Pro Image 100, Ektachrome E100 eller ColorPlus 200.
Når det kommer til svart/hvit har du den gode gamle HP5 fra Ilford Photo, som produserer skikkelig fine skygger og kontraster. Vi har også XP2 Super som nesten alltid fungerer, og som i mine øyne er vanskelig å feile med. Begge har ISO 400, så de fungerer for nesten enhver anledning.
Kodak TMax 400 er også en film du bør prøve. Det er en fin, klassisk svart/hvit film innen analog fotografi og har vært på markedet i årevis. 
ISO – Hva bør jeg velge?
ISO er et viktig parameter som bestemmer hvor lyst bildet ditt skal være, slik at det er lyst og solrikt. Gå for en med lavere ISO, slik som ISO 50, 80 eller 100. Tåkete eller litt mørkere? Da bør du gå for ISO 400 eller 800. Det er også filmer tilgjengelig med ISO opptil 3200 for mørke situasjoner, men personlig liker jeg ikke å ta bilder med den type film, siden resultatene ser mer ut som tjære. Men det er min personlige mening. 
ISO øker eller minsker lysstyrken i bildet, så den påvirker også korn/støynivå og det dynamiske området. De laveste (base) ISO-innstillingene vil gi bildene dine mindre støy og mest mulig dynamisk område, noe som gir deg god fleksibilitet i før-prosessen. Når ISO økes, økes også støynivået og det høyeste dynamiske området, i motsetning til lukkerhastighet og blenderåpning.
Men husk at ISO ikke endrer mengde lys som kommer inn i kameraet når du gjør bildet lysere eller mørkere. Det bestemmer heller hvordan kameraet takler den allerede innstilte mengden lys etter at eksponeringen er utført.
Fremkalle filmen
Når det kommer til å fremkalle filmen, kan du gjøre det selv eller overlate det til nærmeste fotobutikk som tilbyr denne type tjeneste. Hvis du velger å ta bilder med den svart/hvite filmen Ilford XP2 Super, kan du vanligvis overlate den til en fotobutikk som utvikler fargefilm i butikken, siden den bruker samme utviklingsprosess (C-41). Filmer som Tri-X, TMax, HP5, PAN-F og så videre må fremkalles på tradisjonelt vis, og det er en sjanse for at du må sende rullene til en ekstern partner.
Vi har kjemikaliene for de som vet hvordan de kan gjøre det selv. Dersom du ønsker å prøve med en filmrull eller to, så kan du prøve Simplicity-kitet fra Ilford, som kommer med kjemi for fremkalling av én eller to filmruller. Vi har også et Paterson Film-startkit fra Ilford Photo, som er et perfekt startkit for alle som vil fremkalle svart/hvit-film. Det inneholder alt du trenger for å behandle din første filmrull. Du får en fremkaller, stop, fix og fuktmiddel til fremkallingsbeholderen, og målesylindre i perfekt størrelse for behandling av to ruller med 35mm film av gangen (eller en rull på 120).
Viktig å merke seg: Dersom du velger å fremkalle filmen selv må du huske at du jobber med kjemikalier. Det betyr at dette må behandles riktig når det kommer til å kaste dem. Tenk på miljøet og ikke hell kjemikaliene i avløpet. Ta det med deg til en lokal gjenvinningsstasjon.
Ta det rolig og fokuser på komposisjonen
Når det kommer til analog fotografi, er det viktig at du tar det litt rolig. Du må tenke litt mer på komposisjonen og i forkant forestille deg hvordan bildet vil bli. Å ta bilder med film er ikke så dyrt, men det er ikke billig heller. Du vil derfor trolig tenke deg mer om før du velger motivene dine. Husk at du kun har 36 bilder på en 135mm rull og 12 på en 120mm rull, og at du kan ikke se resultatene før rullen er fremkalt.
Viktigst av alt er å ha det gøy, prøve ulike ruller og forskjellige typer film, for å se forskjellen mellom dem.
Nyttige lenker
The Massive Devm Chart
Beginners guide to processing film
Or why not build your own camera? 15 DIY Cameras That’ll Blow Your Mind
